De nordiske landene ligner utvilsomt på hverandre i mange henseender. Men hvor mye felles har de når det kommer til forholdet til Russland? Nordisk Østforum undersøkt dette nærmere gjennom en artikkelserie som har tatt for seg nordiske perspektiver på Russland, med fokus på tiden etter at Ukraina-krisen eskalerte i 2014.

Dette er ikke første gang Nordisk Østforum har fokus på denne tematikken. Våren 2010 var Johnny Rodin gjesteredaktør for et temanummer med «Nordiska perspektiv på Ryssland» som tittel. Den gangen oppsummerte Rodin artikkelbidragene på følgende måte:

 "Det nordiska »jaget» kan alltså i hög grad ses som en reflektion av den ryske »andre». Författarna gör likaså tydligt att relationen till Ryssland oftast, med undantag för vissa perioder framförallt i Finland, ses i rent negativa eller åtminstone problematiska termer."

Nå, etter en periode med en dramatisk forverring av øst-vest-forholdet, er det på tide igjen å undersøke hvorvidt diskusjonen om Russland i de fire nordiske landene er så lik som man kanskje ville tro, og hvordan måten man nærmer seg Russland på reflekterer ulike historiske erfaringer og geopolitiske kontekster.

I februar 2018 publiserte vi den første artikkelen i serien. Artikkelen er skrevet av Lars Rowe fra Fridtjof Nansens Institutt. Rowe bidro for åtte år siden med en artikkel om hvordan norsk-russiske relasjoner etter den første optimismen i kjølvannet av perestrojka og åpningen av Russland nå igjen var i ferd med å returnere til normaltilstanden. I det nye bidraget tar han for seg det norsk-russiske forholdet i kjølvannet av Ukraina-krisen.

I den andre artikkelen i serien gir Martin Kragh oss både et historisk overblikk over forholdet mellom Sverige og Russland og en diskusjon av utviklingen de senere år. Kragh viser at Sverige og Russland har et mer innholdsrikt bilateralt forhold enn mange tror, blant annet innenfor handel og på kulturfeltet. Samtidig har de to landene svært forskjellige syn på blant annet Ukraina-konflikten, EUs østlige partnerskap og svensk samarbeid med NATO.

4. juli 2018 slapp vi den tredje artikkelen i serien. Hanna Smith tar for seg Finlands «strategiske kultur» og analyserer hvordan finsk utenriks- og sikkerhetspolitikk påvirkes av både EU-medlemskap og naboskapet til Russland. Artikkelforfatteren skriver at «Finlands medlemskap i den Europeiska unionen ändrade kontexten för formuleringen och verkställandet av Finlands utrikespolitik. Detta är en viktig aspekt vid förklaringen av Finlands reaktioner på de senaste kriserna gällande Ryssland, särskilt Rysslands annektering av Krim och interventionen i östra Ukraina».